Hizkuntzen arteko Corpusa (HAC)
Denbora galduaren bila - Swann-enetik, Marcel Proust / Joxe Austin Arrieta (Elkar/Alberdania, 2010
)
eu
Zoritxarrez, guztiz goraki pentsatzeko ohitura bereganatua izaki, ez zion beti erreparatzen ea inor ote zegoen aldameneko gelan, eta maiz entzun izan nion bere buruari honelakoak esaka:
es
Desdichadamente, como hab?a contra?do la costumbre de pensar en alta voz, ya no se fijaba en que hubiera alguien o no en el cuarto de al lado, y muchas veces le o?a decir, dirigi?ndose a si misma:
fr
Malheureusement, ayant pris l'habitude de penser tout haut, elle ne faisait pas toujours attention ? ce qu'il n'y e?t personne dans la chambre voisine, et je l'entendais souvent se dire ? elle-m?me:
en
Unfortunately, having formed the habit of thinking aloud, she did not always take care to see that there was no one in the adjoining room, and I would often hear her saying to herself:
eu
"Gogoratu beharra zeukanat, ondo gogoratu ere, ez dudala lorik egin" (zeren inoiz lorik ez egitearena baitzuen bere goiburu nagusi, denok ere guztion hizkeran txukun errespetatu ohi genuena: goizean, Fran?oise ez zen hura "esnatzera" joaten, baizik eta harenean "sartzen zen";
es
"Tengo que acordarme bien de que no he dormido" (porque su pretensi?n capital era que no dorm?a nunca, pretensi?n que en nuestras palabras se reflejaba con gran respeto; por la ma?ana Francisca no iba a "despertarla", sino que "entraba" en su alcoba;
fr
"Il faut que je me rappelle bien que je n'ai pas dormi" (car ne jamais dormir ?tait sa grande pr?tention dont notre langage ? tous gardait le respect et la trace:
en
"I must not forget that I never slept a wink"-for "never sleeping a wink" was her great claim to distinction, and one admitted and respected in our household vocabulary;
eu
izebak egunean zehar kuluxka bat egin nahi zuenean, "gogoeta" egin edo "atseden" apur bat hartu nahi zuela esaten genuen;
es
cuando quer?a echar un sue?o durante el d?a, dec?amos que quer?a "reflexionar" o "descansar";
fr
le matin Fran?oise ne venait pas "l'?veiller", mais "entrait" chez elle;
en
in the morning Fran?oise would not 'call' her, but would simply 'come to' her;
eu
eta berriketaren harian bere temaz ahaztu eta oharkabean honelakorik itzurtzen bazitzaion:
es
y cuando, a veces, se descuidaba charlando hasta el punto de llegar a decir:
fr
quand ma tante voulait faire un somme dans la journ?e, on disait qu'elle voulait "r?fl?chir" ou "reposer";
en
during the day, when my aunt wished to take a nap, we used to say just that she wished to 'be quiet' or to 'rest';
eu
"zerak esnatu nau" edo "zera amets egin dut", lotsagorritu egiten zen eta ahalik eta azkarren bere onera bihurtzen.
es
"lo que me ha despertado" o "so?? que...", se pon?a encarnada y se correg?a en seguida).
fr
et quand il lui arrivait de s'oublier en causant jusqu'? dire: "Ce qui m'a r?veill?e" ou "j'ai r?v? que", elle rougissait et se reprenait au plus vite).
en
and when in conversation she so far forgot herself as to say "what made me wake up," or "I dreamed that," she would flush and at once correct herself.
eu
Luzaroegi gabe sartzen nintzen harengana muxu ematera;
es
Al cabo de un momento entraba a darle un beso;
fr
Au bout d'un moment, j'entrais l'embrasser;
en
After waiting a minute, I would go in and kiss her;
eu
Fran?oisek te-infusioa prestatzen zion;
es
Francisca estaba haciendo el t?;
fr
Fran?oise faisait infuser son th?;
en
Fran?oise would be making her tea;
eu
edo, urduri sentitzen bazen, tearen ordez ezki-ura eskatzen zuen izebak, eta neu izaten nintzen orduan botika-zakutotik plater batera behar adina ezki-lore husteaz arduratzen nintzena, haiek berehala ur irakinean egosteko.
es
y si mi t?a se sent?a nerviosa, ped?a tilo en vez de t?, y entonces yo era el encargado de coger la bolsita de la farmacia y echar en un plato la cantidad de tilo que luego hab?a que verter en el agua hirviente.
fr
ou, si ma tante se sentait agit?e, elle demandait ? la place sa tisane et c'?tait moi qui ?tais charg? de faire tomber du sac de pharmacie dans une assiette la quantit? de tilleul qu'il fallait mettre ensuite dans l'eau bouillante.
en
or, if my aunt were feeling 'upset,' she would ask instead for her 'tisane,' and it would be my duty to shake out of the chemist's little package on to a plate the amount of lime-blossom required for infusion in boiling water.
eu
Ihartasunak zeharo modu apetatsuan ukan ohi zituen bihurrituak ezki-loreon zurtoinak, eta haien sare-begien artean zabaltzen zir?n lore zurbilak, margolari batek halaxe atonduak bailituen, jarrerarik apaingarrienean poserako jarriak.
es
Los tallos de la flor del tilo, al secarse, se curvaban, formando un caprichoso enrejado, entre cuyos nudos se abr?an las p?lidas flores, como si un pintor las hubiera colocado y dispuesto del modo m?s decorativo.
fr
Le dess?chement des tiges les avait incurv?es en un capricieux treillage dans les entrelacs duquel s'ouvraient les fleurs p?les, comme si un peintre les e?t arrang?es, les e?t fait poser de la fa?on la plus ornementale.
en
The drying of the stems had twisted them into a fantastic trellis, in whose intervals the pale flowers opened, as though a painter had arranged them there, grouping them in the most decorative poses.
eu
Orriek, beren jitea galdurik edo aldaturik, gauzarik bitxienen itxura zeukaten, euli-hego garden batena, etiketa baten ifrentzu zuriarena, arrosa-hosto batena, baina denak elkarren kontra metaturik, birrindurik edo txirikordaturik, habia bat egiterakoan bezalatsu.
es
Las hojas, al cambiar de aspecto, al perderlo totalmente, se asemejaban a cosas absurdas, al ala transparente de una mosca, al rev?s de una etiqueta o a un p?talo de rosa, pero que hubieran sido entretejidas como en la confecci?n de un nido.
fr
Les feuilles, ayant perdu ou chang? leur aspect, avaient l'air des choses les plus disparates, d'une aile transparente de mouche, de l'envers blanc d'une ?tiquette, d'un p?tale de rose, mais qui eussent ?t? empil?es, concass?es ou tress?es comme dans la confection d'un nid.
en
The leaves, which had lost or altered their own appearance, assumed those instead of the most incongruous things imaginable, as though the transparent wings of flies or the blank sides of labels or the petals of roses had been collected and pounded, or interwoven as birds weave the material for their nests.
eu
Mila xehetasun ttipi alferrikakok-botikariaren oparotasun xarmagarria-, botika-enkargu berariazko batean alde batera utziko ziratekeenek, ematen zidaten neuri, ordea, liburu batean pertsona ezagun baten izenarekin topo egitean gertatzen den bezala, haiek benetako ezkietako zurtoinak zirela jabetzearen plazera, avenue de la Gare-n ikusten nituenak bezalakoxeak, aldatuak, baina hain zuzen ere kopia huts ez zirelako, jatorrizkoak baizik, eurak berak, berez zaharkituak.
es
Mil peque?os detalles in?tiles.prodigalidad encantadora del boticario. que en un preparado facticio se hubieran suprimido, me daban, lo mismo que un libro donde nos maravillamos de ver el nombre de un conocido, el gozo de comprender que eran aquellos verdaderos tallos de tilo, como los que yo ve?a en el paseo de la Estaci?n, y modificados precisamente, porque eran de verdad y no copias, y hab?an envejecido.
fr
Mille petits d?tails inutiles,-charmante prodigalit? du pharmacien,-qu'on e?t supprim?s dans une pr?paration factice, me donnaient, comme un livre o? on s'?merveille de rencontrer le nom d'une personne de connaissance, le plaisir de comprendre que c'?tait bien des tiges de vrais tilleuls, comme ceux que je voyais avenue de la Gare, modifi?es, justement parce que c'?taient non des doubles, mais elles-m?me et qu'elles avaient vieilli.
en
A thousand trifling little details-the charming prodigality of the chemist-details which would have been eliminated from an artificial preparation, gave me, like a book in which one is astonished to read the name of a person whom one knows, the pleasure of finding that these were indeed real lime-blossoms, like those I had seen, when coming from the train, in the Avenue de la Gare, altered, but only because they were not imitations but the very same blossoms, which had grown old.
eu
Eta ezaugarri berri bakoitza ezaugarri zahar baten metamorfosia besterik ez baita, bolatxo gris haietan nik berehala antzematen nien zoritzera iritsi ez diren kimu berdeei;
es
Y como cada rasgo caracter?stico que ofrec?an no era m?s que la metamorfosis de un rasgo antiguo, yo reconoc?a en las bolitas grises los botones verdes que no cuajaron;
fr
Et chaque caract?re nouveau n'y ?tant que la m?tamorphose d'un caract?re ancien, dans de petites boules grises je reconnaissais les boutons verts qui ne sont pas venus ? terme;
en
And as each new character is merely a metamorphosis from something older, in these little grey balls I recognised green buds plucked before their time;
eu
baina batez ere zurtoinen oihan hauskorrean, non dilindan baitzeuden urrezko arrosatxoen gisa, loreak jalgiarazten zitu?n izarniadura gorrixka ilargikara gozo hark erakusten zidan-seinale adierazgarria baitzen, hala nola izan ohi den harresi batean fresko jadanik ezabatu baten lekua salatzen duen erlantza, zuhaitzaren zein parte izanak ziren "koloretan" eta zeintzuk ez-ezen petalo haiek berak zirela noski, botikariaren zakutoa loreztatu baino lehen, bedatseko arratsaldeak lurrinduak zituztenak.
es
pero, sobre todo, el brillo rosado, lunar y suave, en el que se destacaban las flores, pendientes de una fr?gil selva de tallos, como rositas de oro.se?al, como ese resplandor que aun revela en un muro el sitio en que estuvo un fresco borrado, de la diferencia entre las partes del ?rbol que hab?an tenido color y las que no, me indicaba que aquellos p?talos eran los mismos que, antes de henchir la bolsita de la botica, hab?an aromado las noches de primavera.
fr
mais surtout l'?clat rose, lunaire et doux qui faisait se d?tacher les fleurs dans la for?t fragile des tiges o? elles ?taient suspendues comme de petites roses d'or,-signe, comme la lueur qui r?v?le encore sur une muraille la place d'une fresque effac?e, de la diff?rence entre les parties de l'arbre qui avaient ?t? "en couleur" et celles qui ne l'avaient pas ?t?-me montrait que ces p?tales ?taient bien ceux qui avant de fleurir le sac de pharmacie avaient embaum? les soirs de printemps.
en
but beyond all else the rosy, moony, tender glow which lit up the blossoms among the frail forest of stems from which they hung like little golden roses-marking, as the radiance upon an old wall still marks the place of a vanished fresco, the difference between those parts of the tree which had and those which had not been 'in bloom'-shewed me that these were petals which, before their flowering-time, the chemist's package had embalmed on warm evenings of spring.
eu
Argizarizko sugar arrosa hura zuten oraindik kolore, baina erdi iraungia dagoeneko eta egoera menostu hartan lozorrotua, huraxe, loreen ilunabarra, baitzuten jadanik bizitza bakar.
es
Aquella llama rosa, de cirio, era todav?a su coloraci?n, pero medio apagada y dormida en esa vida inferior que ahora llevaban, y que viene a ser el crep?sculo de las flores.
fr
Cette flamme rose de cierge, c'?tait leur couleur encore, mais ? demi ?teinte et assoupie dans cette vie diminu?e qu'?tait la leur maintenant et qui est comme le cr?puscule des fleurs.
en
That rosy candlelight was still their colour, but half-extinguished and deadened in the diminished life which was now theirs, and which may be called the twilight of a flower.
eu
Handik harat egin ohi zuen izebak, dastatzen ari z?n hosto hil edo lore zimel zaporedun infusio irakin hartan madalena txiki bat busti eta, hartatik, behar bezain bigundua, niri zati bat eskaintzearena.
es
Muy pronto pod?a mi t?a mojar en la hirviente infusi?n, cuyo sabor de hoja muerta y flor marchita saboreaba, una magdalenita, y me daba un pedacito cuando ya estaba bien empapada.
fr
Bient?t ma tante pouvait tremper dans l'infusion bouillante dont elle savourait le go?t de feuille morte ou de fleur fan?e une petite madeleine dont elle me tendait un morceau quand il ?tait suffisamment amolli.
en
Presently my aunt was able to dip in the boiling infusion, in which she would relish the savour of dead or faded blossom, a little madeleine, of which she would hold out a piece to me when it was sufficiently soft.
eu
Ohe-albo batera, limoiondo-zurezko komoda beilegi handi bat zegoen, baita aldi berean botika eta aldare nagusi zirudi?n mahai bat ere, non, Ama Birjinaren iruditxo eta Vichy-C?lestins botila banaren azpian, hainbat meza-liburu eta medikamentu-errezeta baitzeuden, alegia, ohetik mugitu gabe, bai elizkizunak bai erregimena segitzeko behar z?n guztia, ez pepsinaren ez Bezperen ordurik huts egingo ez bazen.
es
A un lado de su cama hab?a una c?moda amarilla de madera de limonero, mueble que participaba de las funciones de botiqu?n y altar; junto a una estatuita de la virgen y una botella de Vichy C?lestins hab?a libros de misa y recetas del m?dico, todo lo necesario para seguir desde el lecho los oficios religiosos y el r?gimen, y para que no se pasara la hora de la pepsina ni la de v?speras.
fr
D'un c?t? de son lit ?tait une grande commode jaune en bois de citronnier et une table qui tenait ? la fois de l'officine et du ma?tre-autel, o?, au-dessus d'une statuette de la Vierge et d'une bouteille de Vichy-C?lestins, on trouvait des livres de messe et des ordonnances de m?dicaments, tous ce qu'il fallait pour suivre de son lit les offices et son r?gime, pour ne manquer l'heure ni de la pepsine, ni des V?pres.
en
At one side of her bed stood a big yellow chest-of-drawers of lemon-wood, and a table which served at once as pharmacy and as high altar, on which, beneath a statue of Our Lady and a bottle of Vichy-C?lestins, might be found her service-books and her medical prescriptions, everything that she needed for the performance, in bed, of her duties to soul and body, to keep the proper times for pepsin and for vespers.
eu
Beste albora, leihoaren luzeraren pare zeukan jarria ohea, kalea begi bistan, eta hantxe irakurtzen zuen izebak goizetik arratsera, entretenigarri, printze persiarren gisa, Combrayko kronika eguneroko bezain ezin aspaldiagokoa, jarraian Fran?oiserekin iruzkindu ohi zuena.
es
Al otro lado de la dama extend?ase la ventana, y as? ten?a la calle a la vista, y pod?a leer desde la ma?ana hasta por la noche, para no aburrirse, al modo de los pr?ncipes persas, la cr?nica diaria, pero inmemorial, de Combray, cr?nica que luego comentaba con Francisca.
fr
De l'autre c?t?, son lit longeait la fen?tre, elle avait la rue sous les yeux et y lisait du matin au soir, pour se d?sennuyer, ? la fa?on des princes persans, la chronique quotidienne mais imm?moriale de Combray, qu'elle commentait en-suite avec Fran?oise.
en
On the other side her bed was bounded by the window: she had the street beneath her eyes, and would read in it from morning to night to divert the tedium of her life, like a Persian prince, the daily but immemorial chronicles of Combray, which she would discuss in detail afterwards with Fran?oise.
eu
Bost minutuko egonaldia egingo nuen gehienez aldi bakoitzeko, izebak berehala igortzen baininduen bere ondotik, nekaraziko ote nuen beldur.
es
Apenas estaba cinco minutos con mi t?a, me mandaba que me fuera, por temor a cansarse.
fr
Je n'?tais pas avec ma tante depuis cinq minutes, qu'elle me renvoyait par peur que je la fatigue.
en
I would not have been five minutes with my aunt before she would send me away in case I made her tired.
eu
Nire ezpainetara hurbiltzen zuen bere bekoki goibel zurbil zimela, ordu goiztiar hartan oraindik bere ile-ordeaz gabetua, ornoak arantza-koroaren edo arrosario-aleen gisa garden ageri, eta esaten zidan:
es
Ofrec?a a mis labios su frente p?lida y fr?a, que en aquellas horas tempranas aun no ten?a puestos los postizos, y en la cual se transparentaban los huesos como las puntas de una corona de espinas o las cuentas de un rosario, y me dec?a:
fr
Elle tendait ? mes l?vres son triste front p?le et fade sur lequel, ? cette heure matinale, elle n'avait pas encore arrang? ses faux cheveux, et o? les vert?bres transparaissaient comme les pointes d'une couronne d'?pines ou les grains d'un rosaire, et elle me disait:
en
She would hold out for me to kiss her sad brow, pale and lifeless, on which at this early hour she would not yet have arranged the false hair and through which the bones shone like the points of a crown of thorns-or the beads of a rosary, and she would say to me:
eu
"Ea ba, gizajo hori, hoa, hoa mezatarako janztera;
es
"Anda, hijo m?o, ve a vestirte para ir a misa;
fr
"Allons, mon pauvre enfant, va-t'en, va te pr?parer pour la messe;
en
"Now, my poor child, you must go away;
eu
eta hor behean Fran?oise ikusten baduk, esaiok zuekin berriketan ez luzatzeko, datorrela lehenbailehen ezeren premiarik ba ote dudan ikustera."
es
y si ves por ah? a Francisca dile que no se entretenga mucho con vosotros y que suba pronto a ver si necesito algo".
fr
et si en bas tu rencontres Fran?oise, dis-lui de ne pas s'amuser trop longtemps avec vous, qu'elle monte bient?t voir si je n'ai besoin de rien."
en
go and get ready for mass; and if you see Fran?oise downstairs, tell her not to stay too long amusing herself with you;
eu
Fran?oise, izan ere, izebaren zerbitzura urteak zeramatzana, eta egunen batean gurera ere neskame sartuko zela artean noski susmatzen ez zuena, egia da, gu han geund?n hilabeteetan, apur bat arduragabetu-edo egin ohi zela haren zaintzaz.
es
Porque, en efecto, Francisca, que estaba a su servicio hac?a muchos a?os, y que no sospechaba entonces que alg?n d?a habr?a de pasar al nuestro, descuidaba un poco a mi t?a los meses que pas?bamos all?.
fr
Fran?oise, en effet, qui ?tait depuis des ann?es a son service et ne se doutait pas alors qu'elle entrerait un jour tout ? fait au n?tre d?laissait un peu ma tante pendant les mois o? nous ?tions l?.
en
Fran?oise, who had been for many years in my aunt's service and did not at that time suspect that she would one day be transferred entirely to ours, was a little inclined to desert my aunt during the months which we spent in her house.
eu
Nire haurtzaroan izan zen garai bat, Combrayra joaten hasi baino lehenagokoa, izeba L?oniek oraindik negua Parisen bere amarenean ematen zuena, nik Fran?oise hain apenas ezagutzen nuenekoa non, Urtats egunean, izeba-amonarenera sartu aurretik, amak bost liberako txanpona eskuan jarri eta esaten baitzidan:
es
Hubo una ?poca de mi infancia, antes de que fu?ramos a Combray, cuando mi t?a pasaba los inviernos en Par?s en casa de su madre, en que yo conoc?a a Francisca, tan vagamente, que el d?a primero de a?o, antes de entrar en casa de mi t?a, mam? me pon?a en la mano un duro y me dec?a:
fr
Il y avait eu dans mon enfance, avant que nous allions ? Combray, quand ma tante L?onie passait encore l'hiver ? Paris chez sa m?re, un temps o? je connaissais si peu Fran?oise que, le 1er janvier, avant d'entrer chez ma grand'tante, ma m?re me mettait dans la main une pi?ce de cinq francs et me disait:
en
There had been in my infancy, before we first went to Combray, and when my aunt L?onie used still to spend the winter in Paris with her mother, a time when I knew Fran?oise so little that on New Year's Day, before going into my great-aunt's house, my mother put a five-franc piece in my hand and said:
eu
"Batez ere, ez hadi pertsonaz nahastu.
es
"Y ten cuidado de no equivocarte.
fr
"Surtout ne te trompe pas de personne.
en
"Now, be careful.
eu
Eskupekoa emateko, itxoin ezak niri 'Egun on, Fran?oise' esaten entzun arte;
es
Espera para d?rselo a que me oigas decir:
fr
"Bonjour Fran?oise";
en
Don't make any mistake.
eu
une horretantxe, besoa ukitu ere egingo diat badaezpada."
es
buenos d?as, Francisca, y al mismo tiempo te dar? un golpecito en el brazo".
fr
en m?me temps je te toucherai l?g?rement le bras.
en
Wait until you hear me say 'Good morning, Fran?oise,' and I touch your arm before you give it to her."
eu
Izebareneko ezkaratz ilunera iritsi orduko sumatzen genituen, ilunkaran ere, kapelu dirdaitsu zurrun eta azukre iragazizkoa balitz bezain hauskor baten alozen azpian, aurretiazko eskerronaren agergarri, irribarre baten zirimola zentrokideak.
es
Apenas lleg?bamos al oscuro recibimiento de mi t?a, ve?anse en la sombra, y bajo los ca?ones de una cofia brillante, tiesa y fr?gil, como si fuera de az?car hilado, los remolinos conc?ntricos de una sonrisa de gratitud anticipada.
fr
A peine arrivions-nous dans l'obscure antichambre de ma tante que nous apercevions dans l'ombre, sous les tuyaux d'un bonnet ?blouissant, raide et fragile comme s'il avait ?t? de sucre fil?, les remous concentriques d'un sourire de reconnaissance anticip?.
en
No sooner had we arrived in my aunt's dark hall than we saw in the gloom, beneath the frills of a snowy cap as stiff and fragile as if it had been made of spun sugar, the concentric waves of a smile of anticipatory gratitude.
eu
Fran?oise izaten zen, geldi eta zut, korridoreko atexkaren aurrez aurre paratua, santa baten irudia bere horma-hobian nola.
es
Era Francisca, de pie e inm?vil en el marco de la puertecita del corredor como una estatua de un santo en su hornacina.
fr
C'?tait Fran?oise, immobile et debout dans l'encadrement de la petite porte du corridor comme une statue de sainte dans sa niche.
en
It was Fran?oise, motionless and erect, framed in the small doorway of the corridor like the statue of a saint in its niche.
eu
Ikusmena kapera-ilunpe haietara laketu ahala, antzeman zekiokeen begitartean gizateriarekiko amodio desinteresatua, klase gorenekiko begirune hunkitua, bere bihotzaren zokorik ederrenetan agilandoaren esperantzak sustatua.
es
Conforme iba uno acostumbr?ndose a aquellas tinieblas de iglesia, le?anse en su rostro los sentimiento de amor desinteresado a la Humanidad y de tierno respeto a las clases sociales acomodadas, exaltado en las mejores regiones de su coraz?n por la esperanza del aguinaldo.
fr
Quand on ?tait un peu habitu? ? ces t?n?bres de chapelle, on distinguait sur son visage l'amour d?sint?ress? de l'humanit?, le respect attendri pour les hautes classes qu'exaltait dans les meilleures r?gions de son c?ur l'espoir des ?trennes.
en
When we had grown more accustomed to this religious darkness we could discern in her features a disinterested love of all humanity, blended with a tender respect for the 'upper classes' which raised to the most honourable quarter of her heart the hope of receiving her due reward.
eu
Amak orduan niri besoan atximurkada galanta, eta orduantxe esaten zuen ozenki:
es
Mam? me pellizcaba violentamente en el brazo y dec?a con voz fuerte:
fr
Maman me pin?ait le bras avec violence et disait d'une voix forte:
en
Mamma pinched my arm sharply and said in a loud voice:
eu
"Egun on, Fran?oise".
es
"Buenos d?as, Francisca".
fr
"Bonjour Fran?oise."
en
"Good morning, Fran?oise."
eu
Seinaleari men eginez, nire eriak zabaldu eta erortzen uzten zuten txanpona, esku lotsati baina irmoki luzatu batek jaso ohi zuena.
es
Y a esta se?al yo soltaba el duro, que iba a caer en una mano confusa, pero tendida.
fr
A ce signal mes doigts s'ouvraient et je l?chais la pi?ce qui trouvait pour la recevoir une main confuse, mais tendue.
en
At this signal my fingers parted and I let fall the coin, which found a receptacle in a confused but outstretched hand.
eu
Combrayra joaten hasi ginenez geroztik, ordea, nik Fran?oise baino ezagunagorik inor ez, geu ginen-eta haren kutunak;
es
Pero desde que ?bamos a Combray, a nadie conoc?a yo mejor que a Francisca;
fr
Mais depuis que nous allions ? Combray je ne connaissais personne mieux que Fran?oise;
en
But since we had begun to go to Combray there was no one I knew better than Fran?oise.
eu
aparteko txera zuen gurekiko, lehenengo urteetan behinik behin, izebari zionaren bezainbateko arreta ez ezik, halako jaiera biziago bat ere erakusten baitzigun, zergatik-eta, guk familia bereko partaide izatearen ospeari (odolkidetasunak sendi bateko senideak estekatzen dituen lokarri ikusezinekiko haren begirunea tragediagile greko batenaren parekoa ere bazen, gero) beraren ohiko ugazabak ez izatearen xarma gehitzen geniolako.
es
nosotros ?ramos sus favoritos y le inspir?bamos, al menos los primeros a?os, tanta consideraci?n como mi t?a, y m?s vivo agrado, porque a?ad?amos al prestigio de formar parte de la familia (y Francisca guardaba a los invisibles lazos que crea entre los individuos de una familia, la circulaci?n de una misma sangre, tanto respeto como un tr?gico griego) el encanto de no ser los amos de siempre.
fr
nous ?tions ses pr?f?r?s, elle avait pour nous, au moins pendant les premi?res ann?es, avec autant de consid?ration que pour ma tante, un go?t plus vif, parce que nous ajoutions, au prestige de faire partie de la famille (elle avait pour les liens invisibles que noue entre les membres d'une famille la circulation d'un m?me sang, autant de respect qu'un tragique grec), le charme de n'?tre pas ses ma?tres habituels.
en
We were her favourites, and in the first years at least, while she shewed the same consideration for us as for my aunt, she enjoyed us with a keener relish, because we had, in addition to our dignity as part of 'the family' (for she had for those invisible bonds by which community of blood unites the members of a family as much respect as any Greek tragedian), the fresh charm of not being her customary employers.
eu
Halatan, beraz, harrera ezinago bozkariotsua egin ohi zigun, oraindik zoritxarrez eguraldi onik ez zegoela-eta auhendatuz bazen ere, iristen gin?n egunean, Pazko bezperan, hots, izotz-haizepean sarri, eta amak bere alabaren eta iloben berri galdetzen zionean, ea biloba jatorra zen, ea haren etorkizunaz zer pentsatzen zuten, ea amonaren antza ote zuen.
es
Y por eso nos recib?a con gran alegr?a, compadeci?ndonos porque no hac?a mejor tiempo, la v?spera de Pascua, d?a de nuestra llegada, en que a veces aun soplaba un viento glacial, y cuando mam? le preguntaba por su hija y sus sobrinos, si su nieto era bueno y qu? pensaban hacer de ?l, y si se parec?a a su abuela.
fr
Aussi, avec quelle joie elle nous recevait, nous plaignant de n'avoir pas encore plus beau temps, le jour de notre arriv?e, la veille de P?ques, o? souvent il faisait un vent glacial, quand maman lui demandait des nouvelles de sa fille et de ses neveux, si son petit-fils ?tait gentil, ce qu'on comptait faire de lui, s'il ressemblerait ? sa grand'm?re.
en
And so with what joy would she welcome us, with what sorrow complain that the weather was still so bad for us, on the day of our arrival, just before Easter, when there was often an icy wind; while Mamma inquired after her daughter and her nephews, and if her grandson was good-looking, and what they were going to make of him, and whether he took after his granny.
eu
Eta, denek alde egindakoan, amak, bai baitzekien Fran?oisek oraindik negartzen zituela bere guraso aspaldian hilak, haietaz hitz egiten zion gozoro, haien bizitza zenari buruzko mila xehetasunen galdean.
es
Y cuando ya no hab?a gente delante, mam?, que sab?a que Francisca lloraba todav?a a sus padres, muertos hac?a muchos a?os, le hablaba de ellos bondadosamente, inquiriendo mil detalles.
fr
Et quand il n'y avait plus de monde l?, maman qui savait que Fran?oise pleurait encore ses parents morts depuis des ann?es, lui parlait d'eux avec douceur, lui demandait mille d?tails sur ce qu'avait ?t? leur vie.
en
Later, when no one else was in the room, Mamma, who knew that Fran?oise was still mourning for her parents, who had been dead for years, would speak of them kindly, asking her endless little questions about them and their lives.
eu
Amak igarria zion Fran?oiseri bere suhiarekin ez zela ongi moldatzen, eta zer horrek hondatu egiten ziola alabarekin egotearen atsegina, beronen gizona aurrean zegoela ez baitzen alabarekin nahi zuke?n bezain libreki mintzatzen ahal.
es
Mam? hab?a adivinado que Francisca no quer?a a su yerno y que ?ste le aguaba el placer que sent?a en estar con su hija, porque cuando ?l estaba delante no pod?an hablar con libertad.
fr
Elle avait devin? que Fran?oise n'aimait pas son gendre et qu'il lui g?tait le plaisir qu'elle avait ? ?tre avec sa fille, avec qui elle ne causait pas aussi librement quand il ?tait l?.
en
She had guessed that Fran?oise was not over-fond of her son-in-law, and that he spoiled the pleasure she found in visiting her daughter, as the two could not talk so freely when he was there.
eu
Halaxe, Fran?oise haien etxera joaten zenean, Combraytik zenbait legoatara, amak irribarretsu esan ohi zion:
es
As? que cuando Francisca iba a verlos, a unas leguas de Combray, mi madre le dec?a sonriendo:
fr
Aussi, quand Fran?oise allait les voir, ? quelques lieues de Combray, maman lui disait en souriant:
en
And so one day, when Fran?oise was going to their house, some miles from Combray, Mamma said to her, with a smile:
eu
"Ez al da egia, Fran?oise, Julienek alde egin behar izan badu, eta zuk egun osorako Marguerite zeuretzat bakarrik izanez gero, horrek pena emango dizula noski, baina etsi-etsian moldatu ere egingo zarela?". Eta Fran?oisek barrez:
es
"?Verdad, Francisca, que si Juli?n ha tenido que salir y tiene usted a Margarita para usted sola todo el d?a, lo sentir? usted mucho, pero acabar? por resignarse?" y Francisca respond?a ri?ndose:
fr
"N'est-ce pas Fran?oise, si Julien a ?t? oblig? de s'absenter et si vous avez Marguerite ? vous toute seule pour toute la journ?e, vous serez d?sol?e, mais vous vous ferez une raison?" Et Fran?oise disait en riant:
en
"Tell me, Fran?oise, if Julien has had to go away, and you have Marguerite to yourself all day, you will be very sorry, but will make the best of it, won't you?" And Fran?oise answered, laughing:
eu
"Madamek dena daki; Madame gaixtoagoa da X izpiak baino ("x"-a zailtasun fazatiaz ahoskatu ohi zuen, bere buruari trufa eginez, berak, ezjakin halakoak, hitz jakintsu hura erabiltzeagatik), Madame Octaverentzat ekarri dituzten eta bihotzean daukazun guztia ikusten omen duten horiek baino ere gaixtoagoa, horratik", eta ezkutatu egiten zen, berari inork erreparatu izanaz lotsatuta, beharbada inork negarrez ikus ez zezan;
es
"La se?ora lo sabe todo, es peor que los rayos X (y dec?a X con una dificultad afectada y una sonrisa para burlarse de su ignorancia, que se atrev?a a emplear ese t?rmino cient?fico), que trajeron para la se?ora Octave y que ven lo que tiene uno en el coraz?n";
fr
"Madame sait tout; madame est pire que les rayons X (elle disait x avec une difficult? affect?e et un sourire pour se railler elle-m?me, ignorante, d'employer ce terme savant), qu'on a fait venir pour Mme Octave et qui voient ce que vous avez dans le c?ur", et disparaissait, confuse qu'on s'occup?t d'elle, peut-?tre pour qu'on ne la v?t pas pleurer;
en
"Madame knows everything; Madame is worse than the X-rays" (she pronounced 'x' with an affectation of difficulty and with a smile in deprecation of her, an unlettered woman's, daring to employ a scientific term) "they brought here for Mme.
eu
ama baitzen emozio gozo hura emana zi?n lehendabiziko pertsona, sentitzearena alegia ezen beraren bizitza, beraren zoriona, beraren atsekabeak, beraren kezkak, baserritar xume batenak, inorentzat ere interesgarri, berarentzat ez ezik beste norbaitentzat ere poz-edo tristura-iturri, izan zitezkeela.
es
y desaparec?a turbada porque hablaban de ella, acaso para que no la vieran llorar; mam? era la primera persona que le daba la alegr?a de sentir que su vida, sus dichas y sus disgustos de aldeana pod?an ofrecer inter?s y ser motivo de gozo o tristeza para otra persona adem?s de ella.
fr
maman ?tait la premi?re personne qui lui donn?t cette douce ?motion de sentir que sa vie, ses bonheurs, ses chagrins de paysanne pouvaient pr?senter de l'int?r?t, ?tre un motif de joie ou de tristesse pour une autre qu'elle-m?me.
en
Octave, which see what is in your heart"-and she went off, disturbed that anyone should be caring about her, perhaps anxious that we should not see her in tears: Mamma was the first person who had given her the pleasure of feeling that her peasant existence, with its simple joys and sorrows, might offer some interest, might be a source of grief or pleasure to some one other than herself.
eu
Izebak etsi onean eramaten zuen, gure hango egonaldian, Fran?oiseren zerbitzuez apur bat gutxiago baliatzea, jakinik zenbat estimatzen zuen gure amak neskame hain argi eta mazal haren zerbitzua, beti meza nagusira bailihoan bezain apain eta dotore hantxe, bere sukaldean, goizeko bostak ezkeroztik, gozopilezkoa zirudi?n bere kapelu alozdun distiratsu eta tinko hura buruan;
es
Mi t?a se resignaba a prescindir un poco de Francisca durante nuestra estancia, porque sab?a cu?nto apreciaba mi madre los servicios de aquella criada tan inteligente y activa, que estaba tan flamante, desde las cinco de la ma?ana, en la cocina, con su cofia, cuyo enca?onado, brillante y tieso, parec?a de porcelana, como para ir a misa;
fr
Ma tante se r?signait ? se priver un peu d'elle pendant notre s?jour, sachant combien ma m?re appr?ciait le service de cette bonne si intelligente et active, qui ?tait aussi belle d?s cinq heures du matin dans sa cuisine, sous son bonnet dont le tuyautage ?clatant et fixe avait l'air d'?tre en biscuit, que pour aller ? la grand'messe;
en
My aunt resigned herself to doing without Fran?oise to some extent during our visits, knowing how much my mother appreciated the services of so active and intelligent a maid, one who looked as smart at five o'clock in the morning in her kitchen, under a cap whose stiff and dazzling frills seemed to be made of porcelain, as when dressed for churchgoing;
eu
dena ongi egiten zu?n emakumea izaki huraxe, mandoa bera baino ere langileagoa, bizkor egon nahiz makal egon, eta zaratarik gabe betiere, ezer askorik egiten ziharduelako imintziorik gabe, izebaren neskame bakarra, gure amak ur beroa edo kafe beltza eskatzen zuenean, benetan irakiten eta benetan beltza ekarri ohi zituena;
es
que lo hac?a todo bien, trabajando como una caballer?a, estuviera buena o no, y siempre sin meter ruido, como si no hiciera nada, y la ?nica criada de mi t?a que cuando mam? ped?a agua caliente o caf? puro los tra?a verdaderamente a punto de hervir;
fr
qui faisait tout bien, travaillant comme un cheval, qu'elle f?t bien portante ou non, mais sans bruit, sans avoir l'air de rien faire, la seule des bonnes de ma tante qui, quand maman demandait de l'eau chaude ou du caf? noir, les apportait vraiment bouillants;
en
who did everything in the right way, who toiled like a horse, whether she was well or ill, but without noise, without the appearance of doing anything; the only one of my aunt's maids who when Mamma asked for hot water or black coffee would bring them actually boiling;
eu
alde batetik, etxe batean, lehen ezaupiderakoan, arrotzari gozakaitzen iruditu ohi zaizkion zerbitzarien motakoa zen Fran?oise, beharbada halakoek ez dutelako etorri berriaren oniritzia berenganatzeko eta berau begirunez limurtzeko ahaleginik egiten, bai baitakite ez dutela bisitariaren premiarik batere, lehenago erabakiko luketela etxe hartan arrotzari abegi egiteari uztea eurak handik iraiztea baino;
es
era una de esas criadas que en una casa son de las que desagradan a primera vista a un extra?o, quiz? porque no se toman el trabajo de conquistarlo ni lo agasajan, porque saben muy bien que no lo necesitan, y que antes de despedirla a ella dejar?an de recibirlo;
fr
elle ?tait un de ces serviteurs qui, dans une maison, sont ? la fois ceux qui d?plaisent le plus au premier abord ? un ?tranger, peut-?tre parce qu'ils ne prennent pas la peine de faire sa conqu?te et n'ont pas pour lui de pr?venance, sachant tr?s bien qu'ils n'ont aucun besoin de lui, qu'on cesserait de le recevoir plut?t que de les renvoyer;
en
she was one of those servants who in a household seem least satisfactory, at first, to a stranger, doubtless because they take no pains to make a conquest of him and shew him no special attention, knowing very well that they have no real need of him, that he will cease to be invited to the house sooner than they will be dismissed from it;
eu
eurak baitira etxeko andre-nagusiek gehien estimatzen dituzten zerbitzariak, beren benetako ahalmenak ondotxo frogatuak dituztelako, eta beraz, axaleko ongi-kausitzeaz arduratu beharrik ez, ezta artobero usaineko berritsukeria hutsalaz ere, honek bisitariari hasieran irudipen atsegina eragin bai baina sarritan ezgaitasun heziezina besterik ez baitu bere baitan ostentzen.
es
pero que, en cambio, son las que se ganan mejor el apego de los amos que han puesto a prueba su capacidad real y no se preocupan por esa simpat?a superficial y esa palabrer?a servil que impresionan favorablemente a un forastero, pero que muchas veces sirven de capa a una ineducable inutilidad.
fr
et qui sont en revanche ceux ? qui tiennent le plus les ma?tres qui ont ?prouv? leur capacit?s r?elles, et ne se soucient pas de cet agr?ment superficiel, de ce bavardage servile qui fait favorablement impression ? un visiteur, mais qui recouvre souvent une in?ducable nullit?.
en
who, on the other hand, cling with most fidelity to those masters and mistresses who have tested and proved their real capacity, and do not look for that superficial responsiveness, that slavish affability, which may impress a stranger favourably, but often conceals an utter barrenness of spirit in which no amount of training can produce the least trace of individuality.
eu
Fran?oise, nire gurasoek behar zezaket?n guztiaz arduratu ondoren, egunean estreinakoz izebaren gelara igotzen zenean, beroni pepsina eman eta bazkaritarako zer nahi zukeen galdetzera, bakan izaten ziren, oso, gure izebaren itaunei erantzun behar izaten ez zieneko aldiak, gertaera garrantzitsuren bati buruzko bere iritzi edo azalpenik eman gabe:
es
Cuando Francisca, despu?s de cuidar que a mis padres no les faltara nada, sub?a por primera vez al cuarto de mi t?a para darle la pepsina y preguntarle lo que iba a tomar de almuerzo, era muy raro que no fuera ya llamada a dar su opini?n o alguna explicaci?n concerniente a un acontecimiento de importancia:
fr
Quand Fran?oise, apr?s avoir veill? ? ce que mes parents eussent tout ce qu'il leur fallait, remontait une premi?re fois chez ma tante pour lui donner sa pepsine et lui demander ce qu'elle prendrait pour d?jeuner, il ?tait bien rare qu'il ne fall?t pas donner d?j? son avis ou fournir des explications sur quelque ?v?nement d'importance:
en
When Fran?oise, having seen that my parents had everything they required, first went upstairs again to give my aunt her pepsin and to find out from her what she would take for luncheon, very few mornings pased but she was called upon to give an opinion, or to furnish an explanation, in regard to some important event.
eu
-Kontu egizu, Fran?oise: ordu-laurden beranduago pasatu da Goupil andrea bere ahizparenera;
es
-Francisca, fig?rese usted que la se?ora Goupil ha pasado a buscar a su hermana un cuarto de hora m?s tarde que de costumbre;
fr
-"Fran?oise, imaginez-vous que Mme Goupil est pass?e plus d'un quart d'heure en retard pour aller chercher sa s?ur;
en
"Just fancy, Fran?oise, Mme. Goupil went by more than a quarter of an hour late to fetch her sister:
eu
batere harrituko ez ni, nahikoa luke-eta bidean pixka bat berandutzea, sagaratzearen ondoren iritsiko balitz mezatara.
es
por poco que se retrase en el camino no me extra?ar? que llegue a la iglesia despu?s de alzar.
fr
pour peu qu'elle s'attarde sur son chemin cela ne me surprendrait point qu'elle arrive apr?s l'?l?vation."
en
if she loses any more time on the way I should not be at all surprised if she got in after the Elevation."
eu
-Hara!
es
 
fr
 
en
 
