Hizkuntzen arteko Corpusa (HAC)
Entseiuak II, Michel Eyquem de Montaigne / Eduardo Gil Bera (Klasikoak, 1993
)
eu
eta orduan haien zenbakia egin zien anitzez ere gainditurik bere armadan zebilen egia eta omena, Xenofonen baitan Zirok gomendatzen duenari jarraikiz;
es
 
fr
 
en
 
eu
egiaz etsaiak uste baino ahulagoak aurkitzean engainua ez baita hain handia nola, omenez ahulak ustetsirik, hagitz gotorrak gero egiazki aurkitzean.
es
?stos recib?an las ?rdenes s?lo en el punto y hora de la ejecuci?n, y experimentaba placer, cuando hab?an descubierto alguna cosa, cambiando al instante de mira para enga?arlos.
fr
et prenoit plaisir s'ils en avoyent descouvert quelque chose, de changer sur le champ d'advis, pour les tromper :
en
and he took a delight, if they discovered anything of what he intended, immediately to change his orders to deceive them;
eu
Bere soldaduak ohitzen zituen, oroz gain, bakarrik obeditzen, beren kapitainaren xedeen ikertzera edo mintzatzera nahasi gabe, egiteko zorian baizik ez baitzien adierazten;
es
A veces, para este efecto, habiendo determinado detenerse en alg?n lugar, pasaba adelante y dilataba la jornada, principalmente si el tiempo era malo o lluvioso.
fr
et souvent pour cet effect ayant assign? un logis en quelque lieu, il passoit outre, et allongeoit la journ?e, notamment s'il faisoit mauvais temps et pluvieux.
en
and to that purpose, would often, when he had assigned his quarters in a place, pass forward and lengthen his day's march, especially if it was foul and rainy weather.
eu
eta atsegin zuen, haietaz zerbait ediren bazuten, berehala ustez aldatzea haien engainatzeko; eta maiz, horretarako, aterbe bat leku batean erabakirik, iragaiten zuen aitzina eta ihardunaldia luzatzen, bereziki aro gaizto eta euritsua ari bazuen.
es
En los comienzos de la guerra de las Galias envi?ronle los suizos un aviso para facilitarle pasaje al trav?s de la tierra romana, aun cuando realmente hubieran deliberado oponerle resistencia. C?sar, sin embargo, mostr? buen semblante ante la nueva, escogiendo algunos d?as de plazo para comunicar su respuesta, emple?ndolos en organizar su ej?rcito.
fr
Les Souisses, au commencement de ses guerres de Gaule, ayans envoy? vers luy pour leur donner passage au travers des terres des Romains ; estant deliber? de les empescher par force, il leur contrefit toutesfois un bon visage, et print quelques jours de delay ? leur faire responce, pour se servir de ce loisir, ? assembler son arm?e.
en
The Swiss, in the beginning of his wars in Gaul, having sent to him to demand a free passage over the Roman territories, though resolved to hinder them by force, he nevertheless spoke kindly to the messengers, and took some respite to return an answer, to make use of that time for the calling his army together.
eu
Suitzarrek, Galiako beren gerren hasieran, harengana bidalirik erromatarren lurretan barrena iraganbidearen emateko, hark, bortxaz eragoztera deliberaturik, begitarte ona itxuratu zien, eta egun zenbaiteko epea hartu zuen erantzuteko, bitarte hartaz baliatzeko bere armadaren biltzeko.
es
No sab?an aquellas pobres gentes lo bien que aprovechaba el tiempo, pues muchas veces repiti? que la m?s soberana prenda que a un capit?n puede adornar es la ciencia de servirse de las ocasiones con la mayor diligencia, la cual es en sus empresas todas incre?ble y sorprendente.
fr
Ces pauvres gens ne s?avoyent pas combien il estoit excellent mesnager du temps :
en
These silly people did not know how good a husband he was of his time:
eu
Jende gaizo horiek ez zekiten bere denboraren zein baliatzaile handia zen;
es
Si en lo de ganar ventaja previa sobre su enemigo no era muy meticuloso, so color de tener pactado un acuerdo, ?ralo tan poco en lo de no exigir de sus soldados virtud distinta a la del valor;
fr
car il redit maintes-fois, que c'est la plus souveraine partie d'un Capitaine, que la science de prendre au poinct les occasions, et la diligence, qui est en ses exploicts, ? la verit?, inouye et incroyable.
en
for he often repeats that it is the best part of a captain to know how to make use of occasions, and his diligence in his exploits is, in truth, unheard of and incredible.
eu
zeren anitz aldiz baitio gertaldien heinean hartzeko jakintza kapitain baten zatirik gorena dela, eta zaulitasuna, bere ekintzetan egiazki ohigabea eta sinesgaitza baita. Horretan, akordio bateko hitzarmen baten estakurupean bere etsaiaren gain abantailaren hartzekoan, doi ahalkekorra ez bazen, hain guti zen ere bere soldaduengandik suhartasunaz beste bertuterik ez eskatzeko, ez bihurraldiaz eta desobedientziaz beste biziorik ez zigortzeko.
es
y apenas castigaba otras culpas que la desobediencia y la indisciplina. A veces, despu?s de sus victorias, consent?ales una libertad licenciosa, dispens?ndolos durante alg?n tiempo de las reglas de la disciplina militar.
fr
S'il n'estoit pas fort conscientieux en cela, de prendre advantage sur son ennemy, sous couleur d'un traict? d'accord : il l'estoit aussi peu, en ce qu'il ne requeroit en ses soldats autre vertu que la vaillance, ny ne punissoit guere autres vices, que la mutination, et la desobeyssance.
en
If he was not very conscientious in taking advantage of an enemy under colour of a treaty of agreement, he was as little so in this, that he required no other virtue in a soldier but valour only, and seldom punished any other faults but mutiny and disobedience.
eu
Maiz, bere garaipenen ondotik, brida uzten zien libertate osorako, denbora batez gudal obedientziaren arauetarik libratuz, horri gehiturik hain ongi sortu soldaduak zeuzkala non, osoki urringozaturik eta apaindurik, ez baitziren gatazkara sutsuki joan gabe gelditzen.
es
Hay que a?adir que sus soldalos eran tan irreprochables, que estando algunos acicalados y perfumados no por ello dejaban de lanzarse al combate furiosamente.
fr
Souvent apres ses victoires, il leur laschoit la bride ? toute licence, les dispensant pour quelque temps des regles de la discipline militaire, adjoustant ? cela, qu'il avoit des soldats si bien creez, que tous perfumez et musquez, ils ne laissoyent pas d'aller furieusement au combat.
en
He would often after his victories turn them loose to all sorts of licence, dispensing them for some time from the rules of military discipline, saying withal that he had soldiers so well trained up that, powdered and perfumed, they would run furiously to the fight.
eu
Egiazki, maite zuen aberaski armatuak joan zitezen, eta eramanarazi zizkien uhaleria grabatu, urreztatu eta zilarreztatuak, haien armen gordetzerako axolak defentsarako garratzago bilaka ditzan.
es
Gustaba en verdad de verlos ricamente ataviados, haciendo que llevaran arneses cincelados, dorados y plateados, a fin de que el cuidado de la conservaci?n de sus armas los hiciera m?s terribles en la defensa.
fr
De vray, il aymoit qu'ils fussent richement armez, et leur faisoit porter des harnois gravez, dorez et argentez : afin que le soing de la conservation de leurs armes, les rendist plus aspres ? se deffendre.
en
In truth, he loved to have them richly armed, and made them wear engraved, gilded, and damasked armour, to the end that the care of saving it might engage them to a more obstinate defence.
eu
Haiei mintzatzen, oraindik darabilgun laguna-ren izenaz deitzen zituen:
es
Al arengarlos los llamaba compa?eros, como nosotros actualmente:
fr
Parlant ? eux, il les appelloit du nom de compagnons, que nous usons encore :
en
Speaking to them, he called them by the name of fellow-soldiers, which we yet use;
eu
Augusto haren ondokoak aldatu zuena, ustetsirik hark egin zuela bere egitekoen beharraz eta gogotik baizik ez zerraizkionen bihotzaren perekatzeko;
es
Augusto, su sucesor modific? esta costumbre considerando que C?sar la adopt? por las exigencias de sus empresas y para agradar a los que s?lo por voluntad propia lo segu?an:
fr
ce qu'Auguste son successeur reforma, estimant qu'il l'avoit faict pour la necessit? de ses affaires, et pour flatter le coeur de ceux qui ne le suyvoient que volontairement :
en
which his successor, Augustus, reformed, supposing he had only done it upon necessity, and to cajole those who merely followed him as volunteers:
eu
Rheni mihi C?sar undis Dux erat, hic socius:
es
Rheni mihi Caesar in undis dux erat: hic socius;
fr
Rheni mihi C?sar in undis Dux erat, hic socius, facinus quos inquinat, ?quat.
en
"Rheni mihi Caesar in undis Dux erat; hic socius;
eu
facinus quos inquinat, ?quat,
es
facinus quos inquinat, aequat;
fr
 
en
facinus quos inquinat, aequat:"
eu
baina modu hori apalegia zela enperadore eta armadako buruzagi baten gorentasunarentzat, eta ohituran birrezarri zuen soilik soldaduen deitzea.
es
crey? aquel que semejante nombramiento rebajaba demasiado la dignidad de un emperador y general de ej?rcito, y los llam? simplemente soldados.
fr
mais que cette fa?on estoit trop rabbaiss?e, pour la dignit? d'un Empereur et general d'arm?e, et remit en train de les appeller seulement soldats.
en
but that this carriage was too mean and low for the dignity of an emperor and general of an army, and therefore brought up the custom of calling them soldiers only.
eu
Jendetasun horri, hala ere, Zesarrek nahasten zion larritasun handi bat bere soldaduen zapaltzeko.
es
Con tan grande cortes?a mezclaba C?sar, sin embargo, una severidad no menor en las represiones;
fr
A cette courtoisie, C?sar mesloit toutesfois une grande severit?, ? les reprimer.
en
With this courtesy Caesar mixed great severity to keep them in awe;
eu
Bederatzigarren legioa bihurturik Plasentziaren ondoan, irainki kanporatu zuen, Ponpeio oraindik zutik bazen ere, eta ez zuen barkatu otoitz askorekin baizik.
es
habi?ndosele insubordinado la novena legi?n cerca de Plasencia, la deshizo ignominiosamente, aun cuando Pompeyo se mantuviera contra ?l en pie do guerra, y no la otorg? su gracia sino despu?s de algunas s?plicas.
fr
La neufiesme legion s'estant mutin?e au pres de Plaisance, il la cassa avec ignominie, quoy que Pompeius fust lors encore en pieds, et ne la re?eut en grace qu'avec plusieurs supplications.
en
the ninth legion having mutinied near Placentia, he ignominiously cashiered them, though Pompey was then yet on foot, and received them not again to grace till after many supplications;
eu
Eztitasunaz baino gehiago, manakuntzaz eta ausartziaz apalarazten zituen.
es
Apaciguaba a sus gentes m?s bien con la autoridad y con la audacia que echando mano de la dulzura.
fr
Il les rappaisoit plus par authorit? et par audace, que par douceur.
en
he quieted them more by authority and boldness than by gentle ways.
eu
Alemaniaren aldera Rhin ibaiaren iragaiteaz mintzatzen den pasarteaz, badio jende erromatarrarentzat ahalkegarria izanik bere armada ontziz iragan zezan, zubi bat eraikiarazi zuela urrats bermean iragan zedin.
es
En el lugar en que habla del paso del Rin, para dirigirse a Alemania, dice que consideraba indigno del honor del pueblo romano que el ej?rcito atravesara el r?o en un barco, o hizo construir un puente a fin de cruzarlo a pie enjuto.
fr
L? o? il parle de son passage de la riviere du Rhin, vers l'Allemaigne, il dit qu'estimant indigne de l'honneur du peuple Romain, qu'il passast son arm?e ? navires, il fit dresser un pont, afin qu'il passast ? pied ferme.
en
In that place where he speaks of his, passage over the Rhine to Germany, he says that, thinking it unworthy of the honour of the Roman people to waft over his army in vessels, he built a bridge that they might pass over dry-foot.
eu
Han eraiki zuen bereziki egitura deskribatzen duen zubi miresgarri hura: zeren bere egitekoen ezein lekutan ez baita hain gogotik gelditzen, bere halako eskuz ekintza-motako asmamenen fineziaren erakusteko. Honi ere ohartu natzaio:
es
All? edific? uno admirable, del cual explica detalladamente la f?brica, pues de entre todos sus hechos en ning?n punto se detiene de mejor gana que en el representarnos la sutileza de sus invenciones en tal suerte de obras de ingenier?a.
fr
Ce fut l?, qu'il bastit ce pont admirable, dequoy il dechiffre particulierement la fabrique : car il ne s'arreste si volontiers en nul endroit de ses faits, qu'? nous representer la subtilit? de ses inventions, en telle sorte d'ouvrages de main.
en
There it was that he built that wonderful bridge of which he gives so particular a description; for he nowhere so willingly dwells upon his actions as in representing to us the subtlety of his inventions in such kind of handiwork.
eu
bere soldaduen gudu aitzineko sustatzeez kontu handia dagiela; zeren, ezustetsirik edo lehiaturik izan dela erakutsi nahi duenean, beti hori aipatzen baitu, bere armadari hitzaldiaren egiteko astirik ere ez duela izan.
es
He advertido tambi?n que concede grande importancia a las exhortaciones que dirige a sus soldados antes del combate, pues cuando quiere mostrar que fue sorprendido o se vio en grave aprieto, alega que ni siquiera tuvo lugar suficiente para arengar a su ej?rcito.
fr
J'y ay aussi remarqu? cela, qu'il fait grand cas de ses exhortations aux soldats avant le combat : car o? il veut montrer avoir est? surpris, ou press?, il allegue tousjours cela, qu'il n'eut pas seulement loisir de haranguer son arm?e.
en
I have also observed this, that he set a great value upon his exhortations to the soldiers before the fight; for where he would show that he was either surprised or reduced to a necessity of fighting, he always brings in this, that he had not so much as leisure to harangue his army.
eu
Tournaikoen kontra gudu handi haren aitzinean: "Zesar, dio, garaitikoa manaturik, lasterka joan zen zoriak zeraman lekura bere jendeen sustatzeko; eta hamargarren legioa aurkituz, ez zuen esateko astirik, baizik eta bere ohizko bertuteaz oroit zitezen, eta ez zitezela lotsa eta ausarki sostenga zezaten etsaiaren eginahala;
es
Antes de aquella renombrada batalla contra los de Tournay, "C?sar, dice, luego que hubo bien dispuesto todo lo dem?s, corri? inmediatamente donde la fortuna le llev? para exhortar a sus gentes, y como tropezara con las tropas de la d?cima legi?n no tuvo espacio para decirlas sino que recordaran su virtud acostumbrada, que no se atemorizaran e hicieran frente vigorosamente al empuje de sus adversarios;
fr
Avant cette grande battaille contre ceux de Tournay ; C?sar, dict-il, ayant ordonn? du reste, courut soudainement, o? la fortune le porta, pour exhorter ses gens ;
en
Before that great battle with those of Tournay, "Caesar," says he, "having given order for everything else, presently ran where fortune carried him to encourage his people, and meeting with the tenth legion, had no more time to say anything to them but this, that they should remember their wonted valour;
eu
eta etsaia gezialdi batera hurbildurik baitzen, guduaren keinua egin zuen;
es
y como el enemigo estaba ya cercano, hizo signo de que la batalla comenzara.
fr
et rencontrant la dixiesme legion, il n'eut loisir de leur dire, sinon, qu'ils eussent souvenance de leur vertu accoustum?e, qu'ils ne s'estonnassent point, et soustinsent hardiment l'effort des adversaires :
en
not to be astonished, but bravely sustain the enemy's encounter;
eu
eta handik, arinki beste inora joanik besteen sustatzeko, aurkitu zuen borrokan zirela jadanik."
es
De all? pas? al instante a otros lugares para infundir alientos a otras tropas, teniendo ocasi?n de ver que ya hab?an venido a las manos."
fr
et par ce que l'ennemy estoit des-ja approch? ? un ject de traict, il donna le signe de la battaille :
en
and seeing the enemy had already approached within a dart's cast, he gave the signal for battle;
eu
Horra zer dioen pasarte hartan.
es
As? se expresa en el pasaje relativo a esa batalla.
fr
et de l? estant pass? soudainement ailleurs pour en encourager d'autres, il trouva qu'ils estoyent des-ja aux prises :
en
and going suddenly thence elsewhere, to encourage others, he found that they were already engaged."
eu
Zinez, haren mintzoak aski zerbitzu nabarmenak egin zizkion leku anitzetan;
es
A la verdad su lengua le prest? en muchas ocasiones servicios relevantes.
fr
voyla ce qu'il en dit en ce lieu l?.
en
Here is what he tells us in that place.
eu
eta, haren aroan berean, halako gomendio handitan zen haren gudal elegintza non haren armadako askok biltzen baitzituen haren hitzaldiak; eta bide horretaz bildu dira haren ondoan luzaz iraun duten gutunak.
es
En su tiempo mismo su elocuencia militar gozaba de tan gran predicamento que muchos hombres de su ej?rcito recog?an de sus labios sus arengas, y por este medio llegaron a reunirse vol?menes que duraron largo tiempo despu?s de su muerte.
fr
De vray, sa langue luy a faict en plusieurs lieux de bien notables services, et estoit de son temps mesme, son eloquence militaire en telle recommendation, que plusieurs en son arm?e recueilloyent ses harangues : et par ce moyen, il en fut assembl? des volumes, qui ont dur? long temps apres luy.
en
His tongue, indeed, did him notable service upon several occasions, and his military eloquence was, in his own time, so highly reputed, that many of his army wrote down his harangues as he spoke them, by which means there were volumes of them collected that existed a long time after him.
eu
Haren mintzoak grazia bereziak zituen, haren ahaideek eta, besteen artean, Augustok, bildu zenaren aipatzen entzunik, esaldi eta hitzetan ere ezagutzen baitzuen zer ez zen harena.
es
En su hablar hab?a caracter?sticas delicadezas, de tal suerte que sus familiares, Augusto entre otros, oyendo recitar las oraciones recogidas de sus labios, echaban de ver hasta en las frases y palabras lo que su mente no hab?a producido.
fr
Son parler avoit des graces particulieres ; si que ses familiers, et entre autres Auguste, oyant reciter ce qui en avoit est? recueilly, recognoissoit jusques aux phrases, et aux mots, ce qui n'estoit pas du sien.
en
He had so particular a grace in speaking, that his intimates, and Augustus amongst others, hearing those orations read, could distinguish even to the phrases and words that were not his.
eu
Manu publikoarekin Erromatik atera zen lehen aldiz, zortzi egunetan heldu zen Errodano ibaira, kotxean zeukalarik bere aitzinean etengabe idazten zuten idazkari bat edo bi, eta gibelean bere ezpata zeramana.
es
La primera vez no sali? de Roma para ejercer un cargo p?blico toc? en ocho d?as las aguas del R?dano, llevando en el veh?culo, junto a ?l, uno o dos secretarios que escrib?an sin cesar; detr?s iba el portador de su espada.
fr
La premiere fois qu'il sortit de Rome, avec charge publique, il arriva en huict jours ? la riviere du Rhone, ayant dans son coche devant luy un secretaire ou deux qui escrivoyent sans cesse, et derriere luy, celuy qui portoit son esp?e.
en
The first time that he went out of Rome with any public command, he arrived in eight days at the river Rhone, having with him in his coach a secretary or two before him who were continually writing, and him who carried his sword behind him.
eu
Eta zinez, joateaz baizik egin ez balu ere, doi uste daiteke arintasun hori, beti garaile, Galia utzirik eta Ponpeiori jarraikiz Brindisira, Italia menperatu baitzuen hemezortzi egunez, itzuli Brindisitik Erromara, Erromatik Espainiako azken mugara baitzihoan, han iragan baitzituen Afranio eta Petreioren aurkako gerran eta Marseilako setioan ezainagoko hertsialdiak.
es
Y en verdad puede decirse que aun cuando no hiciera sino recorrer sus itinerarios, apenas puede concebirse la prontitud con la cual, siempre victorioso, abandonando la Galia y siguiendo a Pompeyo a Brindis, subyug? la Italia en diez y ocho d?as; de Brindis volvi? a Roma;
fr
Et certes quand on ne feroit qu'aller, ? peine pourroit-on atteindre ? cette promptitude, dequoy tousjours victorieux ayant laiss? la Gaule, et suivant Pompeius ? Brindes, il subjuga l'Italie en dixhuict jours ; revint de Brindes ? Rome ;
en
And certainly, though a man did nothing but go on, he could hardly attain that promptitude with which, having been everywhere victorious in Gaul, he left it, and, following Pompey to Brundusium, in eighteen days' time he subdued all Italy; returned from Brundusium to Rome;
eu
Handik Makedoniara itzuli zen, armada erromatarra garaitu zuen Farsalian, handik iragan, Ponpeiori jarraikiz, Egiptora, menperatu baitzuen;
es
de Roma al centro de Espa?a, donde venci? dificultades peliagudas en la guerra contra Afranio y Petreyo como asimismo en el dilatado cerco de Marsella.
fr
de Rome il s'en alla au fin fond de l'Espagne ; o? il passa des difficultez extremes, en la guerre contre Affranius et Petreius, et au long siege de Marseille :
en
from Rome went into the very heart of Spain, where he surmounted extreme difficulties in the war against Afranius and Petreius, and in the long siege of Marseilles;
eu
Egiptotik Siria eta Pontoko herrira zetorren, Farnazes gudukatu baitzuen;
es
Dirigiose de esta ciudad a Macedonia; derrot? al ej?rcito romano en Farsalia;
fr
de l? il s'en retourna en la Macedoine, battit l'arm?e Romaine ? Pharsale ; passa de l?, suivant Pompeius, en ?gypte, laquelle il subjuga ;
en
thence he returned into Macedonia, beat the Roman army at Pharsalia, passed thence in pursuit of Pompey into Egypt, which he also subdued;
eu
handik Afrikara, Eszipion eta Juba desegin baitzuen, eta oraindik Italiatik Espainiara itzuli zen Ponpeioren semeak desegin baitzituen,
es
pas? de este punto, persiguiendo a Pompeyo, a Egipto, subyug?ndole;
fr
d'?gypte il vint en Syrie, et au pays de Pont, o? il combattit Pharnaces ;
en
from Egypt he went into Syria and the territories of Pontus, where he fought Pharnaces;
eu
Ocior et C?li flammis et tigride f?ta,
es
de Egipto se encamin? a Siria y a las regiones del Ponto, donde combati? a Farnaces, luego al ?frica, deshaciendo a Escipi?n y a Juba;
fr
de l? en Afrique, o? il deffit Scipion et Juba ;
en
thence into Africa, where he defeated Scipio and Juba;
eu
Ac veluti montis saxum de vertice pr?ceps
es
y retrocediendo nuevamente por Italia a Espa?a, derrot? all? a los hijos de Pompeyo:
fr
et rebroussa encore par l'Italie en Espagne, o? il deffit les enfans de Pompeius.
en
again returned through Italy, where he defeated Pompey's sons:
eu
Cum ruit avulsum vento, seu turbidus imber
es
Ocyor et caeli flammis, et tigride foeta.
fr
Ocior et c?li flammis et tigride f?a.
en
"Ocyor et coeli fiammis, et tigride foeta."
eu
Proluit, aut annis solvit sublapsa vetustas, Fertur in abruptum magno mons improbus actu, Exultatque solo, silvas, armenta virosque Involvens secum.
es
Ac veluti montis saxum de vertice praeceps quum ruit avulsum vento, seu turbidus imber proluit, aut annis solvit sublapsa vetustas, fertur in abruptum magno mons improbus actu, exsultalque solo, silvas, armenta,virosque involvens secum.
fr
Ac veluti montis saxum de vertice pr?ceps Cum ruit avulsum vento, seu turbidus imber Proluit, aut annis soluit sublapsa vetustas, Fertur in abruptum magno mons improbus actu, Exultatque solo, silvas, armenta, vir?sque, Involvens secum.
en
"Ac veluti montis saxum de, vertice praeceps Cum ruit avulsum vento, seu turbidus imber Proluit, aut annis solvit sublapsa vetustas, Fertur in abruptum magno mons improbus actu, Exultatque solo, silvas, armenta, virosque, Involvens secum."
eu
Avarikoko setioaz mintzatzen, badio bere ohitura zela lanean zeuzkan langileen ondoan gau eta egunez egotea.
es
Hablando del sitio de Avarico cuenta que era su costumbre mantenerse noche y d?a junto a los obreros, a quienes hab?a encomendado alg?n trabajo.
fr
Parlant du siege d'Avaricum, il dit, que c'estoit sa coustume, de se tenir nuict et jour pres des ouvriers, qu'il avoit en besoigne.
en
Speaking of the siege of Avaricum, he says, that it, was his custom to be night and day with the pioneers.
eu
Ondorioko eginkizun guztietan berak egiten zituen lehen aitzinatzeak, eta haren armada sekula ez zen iragaiten berak lehenik ezaguturik ez zuen lekutik. Eta Suetonio sinesten badugu, Ingalaterrara joateko eginkizuna gauzatu zuenean, bera lehena izan zen ibiaren ikertzeko.
es
En todas las empresas de consecuencia ?l era quien primero las preparaba; nunca pas? su ej?rcito por lugar que no hubiera previamente reconocido, y cuando concibi? la empresa de pasar a Inglaterra fue el primero en practicar el sondeo, si otorgamos cr?dito a Suetonio.
fr
En toutes entreprises de consequence, il faisoit tousjours la descouverte luy mesme, et ne passa jamais son arm?e en lieu, qu'il n'eust premierement recognu. Et si nous croyons Suetone ; quand il fit l'entreprise de trajetter en Angleterre, il fut le premier ? sonder le gu?.
en
-In all enterprises of consequence he always reconnoitred in person, and never brought his army into quarters till he had first viewed the place, and, if we may believe Suetonius, when he resolved to pass over into England, he was the first man that sounded the passage.
eu
Esan ohi zuen nahiago zuela aholkuz zuzentzen zen garaipena bortxaz baino. Eta, Petreio eta Afranioren aurkako gerran, zoriak erakutsiz abantailarako gertaldi aski ageri bat, ezeztatu zuen, dio, uste izanez, luzamendu gehiago baino mentura gutiagorekin, etsaiak garaituko zituela.
es
Acostumbraba decir que prefer?a mejor las victorias que se gobernaban por persuasi?n a las que la fuerza sola contribu?a; y en la guerra contra Petreyo y Afranio, como la fortuna le mostrara una evidente ocasi?n ventajosa, la rechaz?, dice, por aguardar con un poco m?s de tiempo y menos riesgo el acabar con sus enemigos.
fr
Et en la guerre contre Petreius et Afranius, la fortune luy presentant une bien apparante occasion d'advantage ; il la refusa, dit-il, esperant avec un peu plus de longueur, mais moins de hazard, venir ? bout de ses ennemis.
en
He was wont to say that he more valued a victory obtained by counsel than by force, and in the war against Petreius and Afranius, fortune presenting him with an occasion of manifest advantage, he declined it, saying, that he hoped, with a little more time, but less hazard, to overthrow his enemies.
eu
Horrela egin zuen ekimen bat, bere oste osoari beharrik gabe igerika ibaiaren iragaiteko manatzea:
es
En esta lucha tuvo un maravilloso rasgo al ordenar a todo su ej?rcito que pasara el r?o a nado, sin que hubiese necesidad de ello:
fr
Il fit aussi l? un merveilleux traict, de commander ? tout son ost, de passer ? nage la riviere sans aucune necessit?,
en
He there also played a notable part in commanding his whole army to pass the river by swimming, without any manner of necessity:
eu
rapuitque ruens in pr?lia miles, Quod fugiens timuisset, iter;
es
Rapuitque ruens in proelia miles, quod fugiens timuisset, iter:
fr
rapuitque ruens in pr?lia miles, Quod fugiens timuisset iter, mox uda receptis Membra fovent armis, gelid?sque a gurgite, cursu Restituunt artus.
en
"Rapuitque ruens in praelia miles, Quod fugiens timuisset, iter;
eu
mox uda receptis Membra fovent armis, gelidosque a gurgite, cursu
es
mox uda receptis membra fovent armis, gelidosque a gurgite, cursu restituunt artus.
fr
Je le trouve un peu plus retenu et consider? en ses entreprinses, qu'Alexandre :
en
mox uda receptis Membra fovent armis, gelidosque a gurgite, cursu Restituunt artus."
eu
Restituunt artus. Alexandro baino neurtu eta gogoetatuagoa aurkitzen dut bere eginkizunetan: zeren horrek dirudi arriskuen bila eta lasterka doala, aurkitzen duen oro bereizkunderik gabe jotzen eta erasotzen duen erreka oldartsu batek bezala:
es
J?zgole en sus empresas un poco m?s moderado y juicioso que a Alejandro, el cual parece buscar y lanzarse a los peligros a viva fuerza como impetuoso torrente que choca y se precipita sin discreci?n ni tino contra todo cuanto a su paso encuentra;
fr
car cettuy-cy semble rechercher et courir ? force les dangers, comme un impetueux torrent, qui choque et attaque sans discretion et sans chois, tout ce qu'il rencontre.
en
I find him a little more temperate and considerate in his enterprises than Alexander, for this man seems to seek and run headlong upon dangers like an impetuous torrent which attacks and rushes against everything it meets, without choice or discretion;
eu
Sic tauriformis volvitur Aufidus, Qui Regna Dauni perfluit Appuli,
es
Sic tauriformis volvitur Aufidus, qui regna Dauni perfluit Appuli, dum saevit, horrendamque cultis diluviem meditatur agris;
fr
Sic tauri-formis volvitur Aufidus, Qui Regna Dauni perfluit Appuli Dum s?vit, horrendamque cultis Diluviem meditatur agris.
en
"Sic tauriformis volvitur Aufidus; Qui regna Dauni perfluit Appuli, Dum saevit, horrendamque cultis Diluviem meditatur agris;"
eu
Dum s?vit, horrendamque cultis Diluviem meditatur agris.
es
verdad es que ?ste luchaba en la flor y calor primeros de su edad; mientras que C?sar empu?? las armas ya maduro y adelantado en a?os.
fr
Aussi estoit-il embesongn? en la fleur et premiere chaleur de son aage ;
en
and, indeed, he was a general in the flower and first heat of his youth, whereas Caesar took up the trade at a ripe and well advanced age;
eu
Halaber honek baziharduen bere adinaren lorean eta lehen beroan, bitartean Zesar lotu zitzaion jada heldurik eta aski aitzinaturik.
es
 
fr
 
en
 
eu
Gainera, Alexandro gorputz-giro odoltsu, herrati eta sutsuagokoa zen, eta aldarte hori ardoaz sustatzen zuen, Zesar hartaz hagitz zaindurik baitzen;
es
Adem?s, Alejandro era de un temperamento m?s sangu?neo, col?rico y ardiente, y enardec?a su naturaleza, con el vino, del cual C?sar siempre se mostr? abstinent?simo.
fr
l? o? C?sar s'y print estant desja meur et bien avanc?. Outre ce, qu'Alexandre estoit d'une temperature plus sanguine, cholere, et ardente :
en
to which may be added that Alexander was of a more sanguine, hot, and choleric constitution, which he also inflamed with wine, from which Caesar was very abstinent.
eu
baina beharraren gertaldiak agertzen edo gauzak eskatzen duenean, sekula ez zen bere buruaz hobeki baliatu zen gizonik.
es
Mas all? donde, las ocasiones se presentaban, cuando las circunstancias lo requer?an, nunca hubo hombre que expusiera su vida de mejor grado.
fr
Mais o? les occasions de la necessit? se presentoyent, et o? la chose le requeroit, il ne fut jamais homme faisant meilleur march? de sa personne.
en
But where necessary occasion required, never did any man venture his person more than he:
eu
Niri dagokidanez, iruditzen zait haren eginkizun anitzetan bere buruaren galtzeko erabaki baten irakurtzea, garaiturik izateko ahalketik itzurtzeko.
es
Par?ceme leer en algunas de sus expediciones cierta resoluci?n de buscar la muerte a fin de huir la deshonra de ser vencido.
fr
Quant ? moy, il me semble lire en plusieurs de ses exploicts, une certaine resolution de se perdre, pour fuyr la honte d'estre vaincu.
en
so much so, that for my part, methinks I read in many of his exploits a determinate resolution to throw himself away to avoid the shame of being overcome.
