Bilaketa aurreratua

Ogi apurrak

Hizkuntzen arteko Corpusa (HAC)


Entseiuak III, Michel Eyquem de Montaigne / Eduardo Gil Bera (Klasikoak, 1994 )
aurrekoa | 137 / 46 orrialdea | hurrengoa
eu
Ikusi ditudan arrisku guztiak, begiak zabalik, ikusmena libre, sendo eta osorik, izan da;
es
Cuantos peligros he visto, presencielos con los ojos abiertos y la mirada serena, cabal y entera:
fr
Tous les dangers que j'ay veu, ?'a est? les yeux ouverts, la veu? libre, saine, et entiere :
en
All the dangers I have been in I have looked upon without winking, with an open, sound, and entire sight;
eu
kuraia behar da ere beldurtzeko.
es
hasta para temer el ?nimo.
fr
Encore faut-il du courage ? craindre.
en
and, indeed, a man must have courage to fear.
eu
Horrek balio izan dit, inoiz, besteei ez bezala, neure ihesaldiaren zuzentzeko eta manupean edukitzeko, beldurrik gabe ez bazen ere, bai bederen ikararik eta harrimenik gabe izan zedin;
es
La serenidad sirviome anta?o, a falta de otras mejores prendas, para gobernar mi huida y mantenerla ordenada; para que fuese, si no de temor desnuda sin horror, sin embargo, y sin espasmos:
fr
Il me servit autrefois au prix d'autres, pour conduire et tenir en ordre, ma fuite, qu'elle fust sinon sans crainte, toutesfois sans effroy, et sans estonnement.
en
It formerly served me better than other help, so to order and regulate my retreat, that it was, if not without fear, nevertheless without affright and astonishment;
eu
ihesaldia hunkitua zen, baina ez zozotua ez etsitua.
es
fue una marcha conmovida, mas no aturdida ni perdida.
fr
Elle estoit esmeue, mais non pas estourdie ny esperdue.
en
it was agitated, indeed, but not amazed or stupefied.
eu
Gogo handiak aski urrunago doaz, eta erakusten dituzte ez bakarrik ihesaldi lasaiak eta sendoak, baina larriak ere.
es
Las almas grandes van m?s all?, representando huidas no ya s?lo tranquilas y sanas, sino altivas.
fr
Les grandes ames vont bien plus outre, et representent des fuites, non rassises seulement, et saines, mes fieres.
en
Great souls go yet much farther, and present to us flights, not only steady and temperate, but moreover lofty.
eu
Aipa dezagun Altzibiadesek kontatzen duen Sokratesen ihesaldia, bere armakidea baitzen:
es
Relatemos la que Alcib?ades refiere de S?crates, su compa?ero de armas:
fr
Disons celle qu'Alcibiades recite de Socrates, son compagnon d'armes :
en
Let us make a relation of that which Alcibiades reports of Socrates, his fellow in arms:
eu
"Aurkitu nuen, dio, gure armadaren galeraren ondoren, bera eta Lakes, iheslarien artean azkenak;
es
"Encontrele, dice, despu?s de la derrota de nuestro ej?rcito junto con L?chez, y eran ambos de los ?ltimos fugitivos;
fr
Je le trouvay (dit-il) apres la route de nostre armee, luy et L?chez, des derniers entre les fuyans : et le consideray tout ? mon aise, et en seuret?, car j'estois sur un bon cheval, et luy ? pied, et avions ainsi combatu.
en
"I found him," says he, "after the rout of our army, him and Lachez, last among those who fled, and considered him at my leisure and in security, for I was mounted on a good horse, and he on foot, as he had fought.
eu
eta ikusi nuen ni osoki lasai eta segurtasunean nintzelarik, zeren zaldi on batez bainengoen eta bera oinez, eta hala gudukatu genuen.
es
le consider? despacio, a mi sabor, ya en seguridad, pues yo iba montado en un buen caballo y ?l a pie;
fr
Je remarquay premierement, combien il montroit d'avisement et de resolution, au prix de Lachez : et puis la braverie de son marcher, nullement different du sien ordinaire :
en
I took notice, in the first place, how much judgment and resolution he showed, in comparison of Lachez, and then the bravery of his march, nothing different from his ordinary gait;
eu
Lehenik ohartu nintzen zenbat prestutasun eta erabakimendu erakusten zuen Lakesen ondoan, eta gero bere ibileraren harrotasuna, inolako aldakuntzarik gabe bere ohizkoa bezalakoa zena, ikusmena sendo eta arautua, ohartuz eta gogoan hartuz bere inguruan gertatzen zena, begiratuz behin batzuei behin besteei, lagun ala etsai, batzuk kuraiatzen zituen eta besteei bere odolaren garesti saltzeko prest zegoela adierazten zien modu batez;
es
 
fr
 
en
 
eu
eta hala salbatu ziren: zeren ez baitzaie halakoei gogotik oldartzen;
es
as? hab?amos combatido. Advert? primeramente cu?nto m?s avisado y resuelto se mostraba, con L?chez comparado;
fr
sa veue ferme et reglee, considerant et jugeant ce qui se passoit autour de luy : regardant tantost les uns, tantost les autres, amis et ennemis, d'une fa?on, qui encourageoit les uns, et signifioit aux autres, qu'il estoit pour vendre bien cher son sang et sa vie, ? qui essayeroit de la luy oster, et se sauverent ainsi :
en
his sight firm and regular, considering and judging what passed about him, looking one while upon those, and then upon others, friends and enemies, after such a manner as encouraged those, and signified to the others that he would sell his life dear to any one who should attempt to take it from him, and so they came off;
eu
ikaratien ondotik lasterkatzen ohi da."
es
luego, la altivez de su andadura en nada distinta de la ordinaria;
fr
car volontiers on n'attaque pas ceux-cy, on court apres les effraiez.
en
for people are not willing to attack such kind of men, but pursue those they see are in a fright."
eu
Horra kapitain handi horren lekukotasuna, irakasten baitigu, egunero egiaztatzen duguna, deusek ez gaituela galbideetara hainbat eramaten nola beraietarik itzurtzeko gose neurgabe batek.
es
He aqu? el testimonio de ese gran capit?n, que nos ense?a lo que todos los d?as aprendemos, o sea que nada nos lanza m?s en los peligros cual el hambre inconsiderada de escaparlos:
fr
Voyl? le tesmoignage de ce grand Capitaine : qui nous apprend ce que nous essaions tous les jous, qu'il n'est rien qui nous jette tant aux dangers, qu'une faim inconsideree de nous en mettre hors.
en
That is the testimony of this great captain, which teaches us, what we every day experience, that nothing so much throws us into dangers as an inconsiderate eagerness of getting ourselves clear of them:
eu
Quo timoris minus est, eo minus ferme periculi est.
es
quo timoris minus est, eo minus ferme periculi est.
fr
Quo timoris minus est, eo minus ferm? periculi est.
en
"Quo timoris minus est, eo minus ferme periculi est."
eu
Gure jendeak gaizki dio: hori heriotzaren beldur da, adierazi nahi duenean gogoan duela eta aurrikusten duela.
es
Nuestro pueblo se enga?a al decir: "Ese teme a la muerte", cuando con ello quiere dar a entender que alguien piensa en ella y que la prev?.
fr
Nostre peuple a tort, de dire, celuy-l? craint la mort, quand il veut exprimer, qu'il y songe, et qu'il la prevoit.
en
Our people are to blame who say that such an one is afraid of death, when they would express that he thinks of it and foresees it:
eu
Aurrikuspena berdin komeni zaio ongi eta gaizki dagokigunari.
es
La previsi?n conviene igualmente a cuanto con nosotros se relaciona en bien o en mal:
fr
La prevoyance convient egallement ? ce qui nous touche en bien, et en mal.
en
foresight is equally convenient in what concerns us, whether good or ill.
eu
Galbidearen gogoan hartzea eta neurtzea inola ere hartaz harritzearen kontrarioa da.
es
considerar y juzgar el peligro es en alg?n modo lo contrario de amedrentarse.
fr
Considerer et juger le danger, est aucunement le rebours de s'en estonner.
en
To consider and judge of danger is, in some sort, the reverse to being astounded.
eu
Ez naiz aski azkarrik sentitzen beldurraren pasione horren, ez beste pasione gogor baten ukaldia eta bortiztasunaren jasateko.
es
Y no me siento suficientemente fuerte para resistir el golpe e impetuosidad de esta pasi?n del miedo ni de otra cualquiera que por su vehemencia se la asemeje:
fr
Je ne me sens pas assez fort pour soustenir le coup, et l'impetuosit?, de cette passion de la peur, ny d'autre vehemente.
en
I do not find myself strong enough to sustain the force and impetuosity of this passion of fear, nor of any other vehement passion whatever:
eu
Behin hark garaiturik eta lurreraturik banintz, ez nintzateke behin ere osoki zutituko.
es
 
fr
 
en
 
eu
Nire gogoa bere txangatik aterako lukeenak ez luke sekula berriz bere lekuan zuzen ezarriko;
es
si me sintiera un poco vencido y por tierra, ya no me levantar?a jam?s enteramente;
fr
Si j'en estois un coup vaincu, et atterr?, je ne m'en releverois jamais bien entier.
en
if I was once conquered and beaten down by it, I should never rise again very sound.
eu
sobera biziki eta barrenki ikertzen eta bilatzen du bere burua eta, horregatik, ez luke inoiz ere bere burua zulatuko zukeen zauria sendatuko eta bermatuko.
es
quien hiciera que mi alma perdiera pie, no la colocar?a nunca en su lugar verdadero, derecha y en su asiento, pues se ensaya e investiga con profundidad y viveza demasiadas, por lo cual no dejar?a resolver y consolidar la herida que la hubiere atravesado.
fr
Qui auroit faict perdre pied ? mon ame, ne la remettroit jamais droicte en sa place. Elle se retaste et recherche trop vifvement et profondement : Et pourtant, ne lairroit jamais ressoudre et consolider la playe qui l'auroit percee.
en
Whoever should once make my soul lose her footing, would never set her upright again: she retastes and researches herself too profoundly, and too much to the quick, and therefore would never let the wound she had received heal and cicatrise.
eu
Ongi gertatu zait oraindik ezein eritasunek ez baitit aldaratu.
es
Fortuna ha sido la m?a de que ninguna enfermedad me la haya trastornado:
fr
Il m'a bien pris qu'aucune maladie ne me l'ayt encore desmise.
en
It has been well for me that no sickness has yet discomposed her:
eu
Datorkidan oldarraldi orotan agertzen eta oposatzen natzaio neure modurik gorenean; horrela, garaituko nindukeen lehenak defentsabiderik gabe ezarriko ninduke.
es
a cada recargo que me sorprende hago frente y me opongo con todas mis fuerzas, as? que la primera que me solicitara me dejar?a sin recursos.
fr
A chasque charge qui me vient, je me presente et oppose, en mon haut appareil. Ainsi la premiere qui m'emporteroit, me mettroit sans resource.
en
at every charge made upon me, I preserve my utmost opposition and defence; by which means the first that should rout me would keep me from ever rallying again.
eu
Ez dut bat baino gehiagorik;
es
Soy incapaz de resistir por dos lados:
fr
Je n'en fais point ? deux.
en
I have no after-game to play:
eu
uholdeak nonahi ere gainditzen baitu nire harresia, horra ni irekia eta itoa antolabiderik gabe. Epikurok badio zuhurra ez dela sekula egoera kontrario batera iragaiten ahal.
es
cualquiera que sea el lugar por donde el destrozo forzase la calzada que me defiende, h?teme al descubierto y sin remedio ahogado.
fr
Par quelque endroict que le ravage fau?ast ma levee, me voyla ouvert, et noy? sans remede.
en
on which side soever the inundation breaks my banks, I lie open, and am drowned without remedy.
eu
Nik badut nonbait ere zuhurtitz horren kontrarioa den uste bat:
es
Epicuro dice que el sabio no puede pasar de un estado al opuesto;
fr
Epicurus dit, que le sage ne peut jamais passer ? un estat contraire.
en
Epicurus says, that a wise man can never become a fool;
eu
behin batez arras eroa izan dena ez da behin ere arras zuhurra izanen.
es
yo soy del parecer contrario a esta sentencia, y creo que quien haya estado una vez bien loco, ninguna otra ser? ya muy cuerdo.
fr
J'ay quelque opinion de l'envers de cette sentence ; que qui aura est? une fois bien fol, ne sera nulle autre fois bien sage.
en
I have an opinion reverse to this sentence, which is, that he who has once been a very fool, will never after be very wise.
eu
Jainkoak hotza ematen du jantziaren arabera, eta pasioneak ematen dizkit haiei eusteko dudan moduaren arabera.
es
Dios me da el fr?o seg?n la ropa, y me procura, las pasiones seg?n los medios de que dispongo para resistirlas;
fr
Dieu me donne le froid selon la robe, et me donne les passions selon le moyen que j'ay de les soustenir.
en
God grants me cold according to my cloth, and passions proportionable to the means I have to withstand them:
eu
Naturak, saihets batetik desestaliz, bestetik estali nau;
es
naturaleza, habi?ndome descubierto de un lado, me cubri? del otro;
fr
Nature m'ayant descouvert d'un cost?, m'a couvert de l'autre :
en
nature having laid me open on the one side, has covered me on the other;
eu
indarrez desarmatu nauelarik, soraiotasunez eta ohartasun arautu edo moteldu batez armatu nau.
es
como por fuerza me desarmara, me arm? de insensibilidad y de una aprehensi?n ordenada o desaguzada.
fr
M'ayant desarm? de force, m'a arm? d'insensibilit?, et d'une apprehension reiglee, ou mousse.
en
having disarmed me of strength, she has armed me with insensibility and an apprehension that is regular, or, if you will, dull.
eu
Bada, ez dut luzaz jasaten ahal (eta gaztaroan nekeago jasaten nuen) orgarik, ez andarik, ez ontzirik; eta zaldiz ez den ibilgailu oro hastiatzen dut, hirian nola landetan.
es
Me acontece que no puedo soportar durante largo tiempo (y menos todav?a los soportaba cuando era joven) coche, litera ni barco, y detesto todo otro veh?culo distinto del caballo, as? en la ciudad como en el campo.
fr
Or je ne puis souffrir long temps (et les souffrois plus difficilement en jeunesse) ny coche, ny littiere, ny bateau, et hay toute autre voiture que de cheval, et en la ville, et aux champs :
en
I cannot now long endure (and when I was young could much less) either coach, litter, or boat, and hate all other riding but on horseback, both in town and country.
eu
Baina anda jasaten ahal dut orga bat baino gutiago eta, arrazoi beragatik, ur gaineko inarrosaldi zakar bat, beldurra sortzen duena, eguraldi lasaian sentitzen dena baino errazago.
es
Menos todav?a transijo con la litera que con el coche, y por la misma raz?n me acomodo con mayor facilidad a una sacudida fuerte en el agua, de donde el miedo surge, que al movimiento que se experimenta en tiempo apacible.
fr
Mais je puis souffrir la lictiere, moins qu'un coche : et par mesme raison, plus aisement une agitation rude sur l'eau, d'o? se produict la peur, que le mouvement qui se senten temps calme.
en
But I can bear a litter worse than a coach; and, by the same reason, a rough agitation upon the water, whence fear is produced, better than the motions of a calm.
eu
Arraunek, gure azpian ontzia eramanez, ematen duten inarrosaldi arin horren bidez nahasten sentitzen ditut, ez dakit nola, burua eta urdaila; neure azpian ikaratzen den jarlekurik jasaten ahal ez dudan bezala.
es
Merced a esa ligera sacudida que los remos producen, desviando de nosotros la sustentaci?n, siento revueltos, sin saber c?mo, cabeza y est?mago, no pudiendo resistir bajo mi planta un lugar que se mueve.
fr
Par cette legere secousse, que les avirons donnent, desrobant le vaisseau soubs nous, je me sens brouiller, je ne s?ay comment, la teste et l'estomach : comme je ne puis souffrir soubs moy un siege tremblant.
en
At the little jerks of oars, stealing the vessel from under us, I find, I know not how, both my head and my stomach disordered; neither-can I endure to sit upon a tottering chair.
eu
Belak edo uraren joairak berdin garamatzanean edo tiraka garraiatzen gaituenean, inarrosaldi bateratu horrek ez nau inola ere zauritzen:
es
Cuando las velas y el curso del agua nos arrastran por igual, o se nos llevan a remolque, semejante agitaci?n unida en manera alguna me impresiona;
fr
Quand la voile, ou le cours de l'eau, nous emporte esgallement, ou qu'on nous tou?, cette agitation unie, ne me blesse aucunement.
en
When the sail or the current carries us equally, or that we are towed, the equal agitation does not disturb me at all;
eu
higialdi etendu bat da ofendatzen nauena, eta ilaundua denean areago.
es
lo que si me trastorna es el movimiento interrumpido, y todav?a en mayor grado cuando es languidecedor.
fr
C'est un remuement interrompu, qui m'offence :
en
'tis an interrupted motion that offends me, and most of all when most slow:
eu
Ez dut haren moldea besterik deskribatzen ahal.
es
No podr?a explicar el efecto de otro modo.
fr
et plus, quand il est languissant.
en
I cannot otherwise express it.
eu
Sendagileek manatu didate sabelazpiaren hertsatzea eta estekatzea oihal batez ezbehar horren antolabiderako; ez dut entseiatu ere, neure baitan diren akatsen neurez borrokatzeko eta menperatzeko ohitura baitut.
es
Los m?dicos me ordenaron que me ci?era y sujetara con una faja la parte inferior del vientre para poner remedio al mal, recomendaci?n que yo no he puesto en pr?ctica teniendo por costumbre luchar con las debilidades propias que en m? residen y domarlas con mis propias fuerzas.
fr
Les medecins m'ont ordonn? de me presser et sangler d'une serviette le bas du ventre, pour remedier ? cet accident : ce que je n'ay point essay?, ayant accoustum? de lucter les deffauts qui sont en moy, et les dompter par moy-mesme.
en
The physicians have ordered me to squeeze and gird myself about the bottom of the belly with a napkin to remedy this evil; which however I have not tried, being accustomed to wrestle with my own defects, and overcome them myself.
eu
Horretaz oroimena aski informaturik banu ere ez nuke hemen astirik emanen historiek agertzen diguten gerrarako zerbitzuetan zaldiorgen aniztasun mugagabearen esaten, ezberdinak baitziren herrien eta mendeen arabera eta uste dut ere eragin eta premiazkotasun handikoak zirela ere;
es
Si estuviera mi memoria suficientemente informada, no considerar?a aqu? como perdido el tiempo necesario para enumerar la variedad infinita que las historias nos presentan en el empleo de los carruajes al servicio de la guerra.
fr
Si j'en avoy la memoire suffisamment informee, je ne pleindroy mon temps ? dire icy l'infinie variet?, que les histoires nous presentent de l'usage des coches, au service de la guerre : divers selon les nations, selon les siecles :
en
Would my memory serve me, I should not think my time ill spent in setting down here the infinite variety that history presents us of the use of chariots in the service of war: various, according to the nations and according to the age;
eu
miresgarria baita haien berri oro galdu dugula.
es
Diversos seg?n las naciones y seg?n los siglos, fueron siempre a mi entender de gran efecto y necesidad, y tanto, que maravilla, que de ella hayamos perdido toda noci?n.
fr
de grand effect, ce me semble, et necessit?. Si que c'est merveille, que nous en ayons perdu toute cognoissance.
en
in my opinion, of great necessity and effect; so that it is a wonder that we have lost all knowledge of them.
eu
Bakarrik hau esanen dut, arras berriki, gure gurasoen aroan, hungariarrek hagitz onuragarriki erabili zituztela turkiarren aurka, bakoitzean ezkutari bat eta mosketari bat baitzen, eta arkabuz andana bat lerrokaturik, prest eta kargaturik: dena ezkutu-erreldo batez gerizaturik, itsasontzi baten moduan.
es
Dir? s?lo aqu? que recientemente, en tiempo de nuestros padres, los h?ngaros utiliz?ronlos muy provechosamente contra los turcos, colocando en cada uno un soldado con rodela, un mosquetero, bastantes arcabuces, bien colocados, prestos y cargados, todo empavesado a la manera de un gale?n.
fr
J'en diray seulement cecy, que tout freschement, du temps de nos peres, les Hongres les mirent tres-utilement en besongne contre les Turcs :
en
I will only say this, that very lately, in our fathers' time, the Hungarians made very advantageous use of them against the Turks;
eu
Beren guduan ihardukitzen zuten hiru mila halako orgarekin, eta, kanoiak jo ondoren, aitzinarazten zituzten eta etsaiei igortzen zieten sutaldi hori garaitikoak etorri baino lehenago, gudaloste arin bat baitzen;
es
Dispon?an el frente de la batalla con tres mil de estos veh?culos, y tan luego como el ca??n hab?a entrado en juego, los hac?an marchar y tragar al enemigo antes de encentar el resto, lo cual no era un ligero avance;
fr
le tout couvert d'une pavesade, ? la mode d'une galliotte. Ils faisoient front ? leur bataille de trois mille tels coches : et apres que le canon avoit jou?, les faisoient tirer, et avaller aux ennemys cette salue, avant que de taster le reste : qui n'estoit pas un leger avancement : ou descochoient lesdits coches dans leurs escadrons, pour les rompre et y faire jour :
en
having in every one of them a targetter and a musketeer, and a number of harquebuses piled ready and loaded, and all covered with a pavesade like a galliot-They formed the front of their battle with three thousand such coaches, and after the cannon had played, made them all pour in their shot upon the enemy, who had to swallow that volley before they tasted of the rest, which was no little advance;
eu
edo etsaien gudalosteen erdian sartzen zituzten hausteko eta zabaltzeko, bestalde haietaz baliatzen ahal ziren leku arriskatuetan barrena zihoan gudalostearen gerizatzeko, edo lasterka aterbe baten estaltzeko eta gotortzeko.
es
o bien lanzaban los carros contra los escuadrones para romperlos y abrirse paso, a m?s del socorro que de ellos alcanzaban para guarnecer en lugar peligroso, las tropas que marchaban al campo, o a tomar una posici?n a la carrera y fortificarla.
fr
Outre le secours qu'ils en pouvoient prendre, pour flanquer en lieu chatouilleux, les trouppes marchants en la campagne : ou ? couvrir un logis ? la haste, et le fortifier.
en
and that done, these chariots charged into their squadrons to break them and open a way for the rest; besides the use they might make of them to flank the soldiers in a place of danger when marching to the field, or to cover a post, and fortify it in haste.
eu
Nire aroan, gure mugetarik batean, aitorenseme bat, bere burua ezin erabiliz eta bere pisuaren gai litzatekeen zaldirik ez aurkituz, auzi bat edukiz, herrian barrena bazebilen deskribatu bezalako orga batez, eta hagitz ongi aurkitzen zen.
es
En mi tiempo un gentilhombre, que se hallaba en una de nuestras fronteras imposibilitado por su propia persona, y no encontrando caballo capaz de su peso, por haber tenido una disputa, marchaba por los campos en un carruaje lo mismo que el descrito y se encontraba muy a gusto.
fr
De mon temps, un gentil-homme, en l'une de nos frontieres, impost de sa personne, et ne trouvant cheval capable de son poids, ayant une querelle, marchoit par pa?s en coche, de mesme cette peinture, et s'en trouvoit tres-bien.
en
In my time, a gentleman on one of our frontiers, unwieldy of body, and finding no horse able to carry his weight, having a quarrel, rode through the country in a chariot of this fashion, and found great convenience in it.
eu
Baina utz ditzagun gerra-orga horiek.
es
Pero dejemos estos carros guerreros.
fr
Mais laissons ces coches guerriers.
en
But let us leave these chariots of war.
eu
Gure lehen arrazako erregeak herrian barrena bazebiltzan lau idik garraiatu orga batez.
es
Cual si su holganza no fuera conocida por m?s eficaces causas, los ?ltimos reyes de nuestra primera dinast?a viajaban en un carro tirado por cuatro bueyes.
fr
Comme si leur neantise n'estoit assez cognue ? meilleures enseignes, les derniers Roys de nostre premiere race marchoient par pa?s en un chariot men? de quatre boeufs.
en
As if their effeminacy-had not been sufficiently known by better proofs, the last kings of our first race travelled in a chariot drawn by four oxen.
eu
Erroman, Marko Antonio izan zen lehendabizikoa bere burua garraiarazi zuena lehoi uztartuak zeuzkan orga batez, eta berarekin zeraman neska musikari bat.
es
Marco Antonio fue el primero que se hizo conducir a Roma en uni?n de una mozuela por varios leones uncidos a un coche.
fr
Marc Antoine fut le premier, qui se fit trainer ? Rome, et une garse menestriere quand et luy, par des lyons attelez ? un coche.
en
Marc Antony was the first at Rome who caused himself to be drawn in a coach by lions, and a singing wench with him.
eu
Heliogabalok beste hainbeste egin zuen geroago, bere burua Zibeles jainkoen ama izendatuz, eta tigreek garraiatua, Bako jainkoa itxuratuz;
es
Heliog?balo hizo despu?s lo propio, nombr?ndose Cibeles, madre de los dioses y tambi?n fue llevado por tigres, parodiando al dios Baco:
fr
Heliogabalus en fit d?puis autant, se disant Cibel? la mere des Dieux : et aussi par des tigres, contrefaisant le Dieu Bacchus :
en
Heliogabalus did since as much, calling himself Cybele, the mother of the gods; and also drawn by tigers, taking upon him the person of the god Bacchus;
eu
inoiz ere bi orein uztartu zizkion bere orgari, eta beste behin lau zakur, eta oraindik lau neska bilutsik, hauek garraiaraziz ospe handitan bera bilutsik zela ere.
es
unci? adem?s en ocasiones dos ciervos a su coche, en otra cuatro perros, y en otra cuatro mocetonas desnudas, yendo as? en pompa tambi?n de ropas aligerado.
fr
il attela aussi par fois deux cerfs ? son coche : et une autrefois quatre chiens : et encore quatre garses nues, se faisant trainer par elles, en pompe, tout nud.
en
he also sometimes harnessed two stags to his coach, another time four dogs, and another four naked wenches, causing himself to be drawn by them in pomp, stark naked too.
eu
Firmo enperadoreak bere orga eramanarazi zien handitasun miresgarriko ostruka batzuei, halako moldez non gehiago ematen baitzuen hegaka zebilela zirriketan baino.
es
Firmo el emperador hizo arrastrar su carruaje por dos avestruces de maravilloso volumen y altura, de suerte que mejor que rodar hubi?rase dicho que volaba.
fr
L'Empereur Firmus fit mener son coche, ? des Autruches de merveilleuse grandeur, de maniere qu'il sembloit plus voler que rouler.
en
The Emperor Firmus caused his chariot to be drawn by ostriches of a prodigious size, so that it seemed rather to fly than roll.
aurrekoa | 137 / 46 orrialdea | hurrengoa

Nodoa: liferay1.lgp.ehu.eus